Vannverk

Ordfører Knut Henning Thygesen.

 

 

Det er ikke råd å beskrive hvor viktig vann er.

For oss er reint og mye vann så selvsagt.

Det mest selvsagte av alt.

 

Det er bare når vannet blir borte, mangelen på vann, forgiftningen av det eller når det smaker vondt som gjør at vi tenker gjennom hvor avhengig vi er av det.

 

Når Risør kommune nå investerer i underkant av 20 millioner for å bedre vannkvaliteten i Risør, er det den siste investeringen i en lang historie, der det offentlig sørger for alles tilgang på en av våre viktigste, men nesten usynlige ressurser.

- Hver dag forbruker hver av oss over 150 liter vann, til å dusje, bade, vaske, vanne hagen, lage mat, gå på do. Til sammenlikning var beregningene for ønsket vannbruk i Risør 2 kubikkfot i 1880. vannforbruket i Norge var på topp på 1980-tallet.

 

Siste halvdel av 1800-tallet begynte kommunene i Norge å bygge vannverk. Før det henta vi vann i bekker, kulper, kilder og brønner. I Risør vaska folk klær i Tjenna, henta vann ved brønnene, ved Babtistkjerka, fra Tønden nederst i Nygata, ved Tjernet, eller i Ivarsklova der det skal ha vært en kilde både for seileskuter og før det for kongens skip når det kom roende forbi. Denne kilden ble solgt til kommunen for 15 spd i 1846. Brønnene var offentlig og privat eid, ofte blanding. Var det tørkesommer kjøpte folk i byen vann i bøttevis fra Rundsag eller sandnes ved brygga. Seinere kom noen småvannverk her og der og så vannverka i Ura (Tjærhjellen ferdig i1879,utvidet i 1883. Fløyheia blei vedtatt utbygd i 1894) og etter det på Viddefjell eller Randvikheia (ferdig i 1922) og i 1969 Bossvika med vannpumper og vanntårn i Ura.

 

Før krigen hadde 60% av husstandene i Risør innlagt vann, ca. 5% innlagt vannklosett. Vi lå langt etter utviklinga. På 1980-tallet var det fremdeles folk som hadde utedo også i Risør sentrum. I 1870 hadde 17 hus innlagt vann.

 

Bygging av vannverk hadde to formål; 1) Nok vann til brannslangene, slik at en unngikk bybranner og 2) Vann til husholdning og industri.

 

Rundt 1910-1020 begynte man med ulike renseteknologier i Norske byer. I Risør fikk det nye vannverket i Bossviktjenn med siling av vann, desinfisering av vann med klor og pH-justering med lut. Det var relativt enkle greier, vanninntaket lå høyt og temperaturen varierte mye. Ennå mye enklere var rensetiltaka på slutten av 1800-talle, det begrensa seg til sil og spyling av rør. Men det var da noe, og helt nødvendig for å kunne ta seg betalt for vannet!

 

Så i 1996 kom neste byggetrinn med flytting av inntaksledningen fra Bossviktjenn til Auslandsvann. Inntaket blei flytta til 17,5ms dyp. Vannet ble karbonisert gjennom et marmorfilter og desinfisert ved tilsetting av natriumhypokloritt. Samtidig ble styringsstystemet modernisert.

 

Den løsninga vi nå har fått, og som vi i dag skal feire, gjør vannet enda bedre og klarere. Det er kommet forskrifter som setter krav til farge. Et fargetall (på maks 20) som sier noe om mengden av humus.

 

Dette anlegget fører vannet gjennom et kontinuerlig spylende filter, deretter gjennom eksisterende marmorfilter for til slutt å bli desinfisert ved et UV-aggregat. Desinfiseringen av drikkevann gjennom UV-bestråling sikrer en hygienisk barriere for sykdomsfremkallende bakterier, virus og sporer som måtte befinne seg i råvannet.

 

I dag kontrolleres og overvåkes kvaliteten jevnlig. Og prøver sendes til eksterne laboratorier.

Driftskontrollanlegget til vannbehandlingen og pumpene er tilpasset ved radio og bredbånd og styres fra ekstern pålogging. Alt er sikret ved strøstans ved et nødstrømsaggregat.

– Så det er moderne greier!

 

Vann er bigg bissniss i store deler av verden.

Det er et knapphetsgode. Multinasjonale selskaper kjøper opp rettigheter og monopoliserer.

Man dreper for vann, lager kriger.

Også i Norge er private aktører på veg inn med vekslende hell. Og man kan i dag kjøpe vann på flaske for over 60 kr. literen! Av samme kvalitet som vi kan tappe fra Risørs springer ”nesten” gratis og med en mye mindre miljøbelastning.

 

Det er rein luksus! Nesten gratis. Fornuftig. Helsefremmende. For i Norge er vann stort sett et offentlig ansvar. Utfordringen er snarere å bevisstgjøre folks bruk av vann, slik at vi ikke sløser.

 

Norge er regulert i ni vannregioner, regulert fra hei til hav, hele nedslagsfelt. Ett av EUs viktigste direktiver ”Vanndirektivet” er svært viktig for Norges vannforvaltning. Det ble innarbeidet i 2008, med underdirektiv for bl.a. drikkevann, avløp og badevann. I kommuneplanen er områder bånnlagt for å sikre drikkevannet. Foruten drikkevannforskriften er det Norsk Folkehelseinstitutt som setter krav til drikkevannet.

Vi skal være glade for denne strenge reguleringen.

 

I Norge er reit vann selvsagt.

Men egentlig er det ikke det!

Jeg håper denne åpningen har bidratt til den innsiktet.

 

Og blant dem som vet dette svært godt og aller best er de som jobber med det daglig i kommunen, Prosjektleder Astrid Sælen, Driftsoperatør Yngve Hansen, Oppsynsmann Øystein Frøyna og enhetsleder Jonny Hommefoss. og de som har stått for dette flotte prosjektet;

 

Forprosjekt:                                         Sweco Grøner AS (tidligere Tveiten A/S)

Detaljprosjektering:                               Asplan Viak AS

Byggentreprenør:                                  Olav G. Mesel

Grunnentreprenør:                                 Knut Haugsjå AS

Prosess:                                                Nordic Water AS

UV-aggregat:                                        HOH Birger Christensen

Nødstrøm:                                            Reservestrøm AS