Gå til hovedinnhold
Rødtrisør
    Du er her:
  1. Rødtrisør
  2. Om oss
  3. Rødt's historie

Rødt's historie

2007-06-07 23:10:57

 
 
RV skifta navn til RØDT våren 2007
Her er litt av bakteppet FØR navneskiftet.

Rød Valgallianses historie i Risør
 
RV stilte til lokalvalg for første gang i 1983. RV fikk 76 stemmer.Vi kom ikke inn, men dannet en ”skyggebystyre” som fulgte godt med i lokalpolitikken, reiste forslag, organiserte aktivisme utenfor bystyresalen.
 
RV doblet stemmene ved neste valg i 1987 og kom inn med en representant, Knut Henning Thygesen med Elsa Lill Karlsen som vara. ”Revolusjon i Risør” skrev avisene. Siden har RV økt sin oppslutning, og de siste periodene har RV fått rundt 11% av stemmene. Nå sitter Daniel Glaser og Liv Jorunn Høiberg i bystyret for RV sammen med Thygesen. Tidligere har Hege Kirkhusmo og Hermund Midttun sittet for RV. Tine Bang har sittet to perioder i teknisk hovedutvalg og Liv Jorunn en periode i oppvekst og omsorg. Morten Homme har sittet som vararepresentant både i bystyret og teknisk. Elsa Lill Karlsen har også møtt som vara i flere perioder.
 
HOVEDSAKENE
RV har engasjert seg i utrolig mange saker i Risør, og vi har hatt et svært bra og åpent diskusjonsmiljø innad i partiet i alle år, med stor takhøyde og hjulpet hverandre. Det mener vi har vært en styrke. Vi mener at vi har vunnet tillit gjennom å være saklige og grundige i det politiske arbeidet og i media. Vi har hatt en åpen og utadrettet stil, med bl.a. å delta i mange aksjoner og holde mange åpne møter, om alt fra datarevolusjonen, til årlige åpne budsjettmøter til utbyggingsmøter, turisme, kultur og næringspolitikk…
 
Mest har RV profilert seg på demokrati, kommuneøkonomi, miljø, arbeidsplasser, utbygginger og ulikt engasjement for ungdom. Men det er nok riktig å si at RV har hatt et svært bredt spekter av engasjement og etter hvert mange listekandidater, mange sympatisører som tipser oss og mange som har vært og er aktive, - i denne perioden mer enn noen gang.
 
De første store sakene RV engasjerte seg i var kampen mot nedbygging av friluftsområdet Sagjordet i 1987, nedlegging av EB og oppløsing av telemonopolet i 1986-88 da 200 måtte gå. Her var Elsa Lill leder i fagforeningen og Hege sekretær. Både i den store miljøkampen om Sagjordet og i kampen om EBs framtid var RV en pådriver i store folkelige markeringer med demonstrasjonstog og folkemøter.
 
Det samme gjaldt for kampen mot hyttenedbygging av speidernes friluftsområde på Barmen noen år senere. I den store aksjonen ”Risør som helårsby” på 90-tallet spilte RV en viktig rolle og samtidig i Skolekampen for å bevare Risør Videregående Skole. I kampen for RVS var RV sin linje å vise det folkelige engasjementet på gata, og RVs stil hadde kanskje en viktig betydning for det historiske demonstrasjonstoget på 2500 gjennom Risørs gater, et engasjement som kanskje har vært avgjørende for RVS sin eksistens. RV engasjerte seg aktivt mot Ronald Bys store utbyggingsplaner på Øysang som vi mente fullstendig overkjørte lokalbefolkningen. På begynnelsen av 90-tallet engasjerte vi oss mot å bygge ut Buvikplatået som vi så på som en del av Urheias grøntareal. Vi fikk stanset en vedtatt utbyggingsplan. Vi lagde en grøntanalyse for Risør sentrum og fokuserte for første gang Grøntstrukturplan som del av arealplanleggingen. På slutten av 90-tallet jobbet vi aktivt mot et stort forbrenningsanlegg for spesialavfall i Gjerstad, på grensen til Risør og med en folkeaksjon for bydelsskole som vi ikke vant gjennomslag for, men stor forståelse. I den siste perioden har vi jobbet mye med å hindre ”hytteutbygging” midt i Risør sentrum Flisvika, Holmen, Buvika. Vi har kjempet for at disse sjønære næringsarealene ikke skulle omreguleres til fritid/bolig, men til helårsbolig/næring. Vi har også kjempet for å sikre sjønære næringsarealer. RV har vært det tydeligste partiet på å forsvare og tette hullene i boplikten. I mange år har vi kjempet for miljø og trafikktiltak, bl.a. i Sentrum, men også rundt skolen og Risørveien, der vi prøver å få til sykkelvei. Vi engasjerte oss for å bedre næringslivets rammebetingelser når det gjelder redusert arbeidsgiveravgift og for å få strukturmidler til Risør etter folkeavstemningen i 1994. Vi engasjerte oss tidelig (1998) for å få kommunen til å utvikle ”den digitale motorveien” med fokus på å bedre forholdene for lokalt næringsliv. I hele RVs historie har vi støttet kultursatsingen i Risør og vi har engasjert oss for Vernetanken, også i en tid da det ikke var stuereint. Vi har jobbet mye for arbeidsledige og sysselsetting av ledige i perioder der ledigheten har vært høy.
 
RV har også engasjert seg i mange saker utenfor Risør; På 80-tallet var vi aktive i solidaritetsarbeidet med de polske arbeiderne i Solidarnosj og arrangerte støttekonserter og demonstrasjonstog. RV har i alle år protestert med den lange statlige nedbyggingen av kommuneøkonomien. Vi jobba mye med kampen mot sur nedbør, forurensing av Nordsjøen og mot utslipp fra atomgjenvinningsanleggene i Dounreay og Shellafield. Vi brukte bl.a. gateteater for å få fram politikken. På 80-tallet jobbet vi mye med 1. mai og 8. marsmarkeringene for å få fram vår politikk både internasjonalt og i fagbevegelsen, både sammen med AP og i opposisjon til AP. Da USA planla å angripe og okkupere Irak, engasjerte RV seg i kampen mot krigen. Vi har også jobbet mot A/S-ifiseringen av Aust Agder Kraftverk og mot kraftavtaler med utenlandske selskaper og kabler over til kontinentet.
 
Både når det gjelder Irakkrigen, Sur nedbør, atomutslipp og kommuneøkonomi har RV fremmet forslag i bystyret om å protestere og fått bystyrets flertall.
Dette engasjementet utenfor Risør (å ikke være seg selv nok) har vært relativt omfattende. Det kan nevnes at vi i kampen mot atomutsslippene jobba tett med intrnasjonale miljøorganisasjoner både i England og Shetland, når det gjelder forbrenningsanlegget for spesialavfall jobba vi i et nasjonalt nettverk. Når det gjelder energi og kraftverk har dette engasjementet utviklet seg til også å gjelde kampen mot ESA sitt forsøk på å fjerne hjemfallsretten og åpne for utenlandske oppkjøp av norske kraftverk i stor stil. Dokumentene og artiklene i slike saker var meget store.
 
Av andre saker kan nevnes kampen for ungdomsklubb som vi jobba med helt fra begynnelsen på 80-tallet. I år fikk RV flertall for å beholde utekontakten. En rekke saker som gjelder barn og unge har vi jobba mye med og mye har vi vunnet fram med; Kommunal barnehage på Kjempesteinsmyra, Miljøtiltak (lufteanlegg) på skolene og i Randvik barnehage, opprustning av rockekontainer. Vi jobbet mye mot tvangshjemsending (repatriering) av bosniere, mot tendenser til framvekst av nynazistiske ungdomsmiljøer på 80-90-tallet. På 80-tallet tok vi opp avfallshåndteringen i kommunen på et bredt felt. På 80-tallet kjempet vi også for åpne formannskapsmøter som bl.a. AP og H ville holde for lukkede dører.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
UNDER FØLGER RISØRVALGET I TALL fra 2003
 
 
 
Vi har oppsummert ulike sider av valgresultatet, for etter valget blir noen utropt til tapere og vinnere basert på tall. Tall sier ikke alt, men noe. Du kan bli lur av tall, men du kan også bli lurt. La oss se litt på Risørtallene ved årets kommunevalg sammenliknet med tall for landet for øvrig og over tid, både som blokker, som parti og personer. Det kan være vel så interessant som å bare sammenlikne partiene med forrige kommunevalg. En glømmer så fort. Og det er så lett å glømme å leite etter mer helhetlige bilder.
 
STERKT SENTRUM
Først litt om blokkdannelsenes fordeling i Risør. Da kaller vi Venstresida AP,SV,RV=VS, Høyresida H+FrP=HS og Sentrum V+SP+KrF=S. Leser vi årets Risørvalg mot resultatet i landet for øvrig, ser vi at VS har ca.38% HS 30% og S 32%. Det mest markerte trekket ved Risørvalget er Sentrums sterke stilling. S har vel 10% over landet for øvrig. VS ligger litt under landsgjennomsnittet, mens HS ligger en del bak, ca 4,5%, selv om HS gikk klart fram fra forrige valg. 
            I enkelte andre valganalyser regnes SP til VS. En slik inndeling kunne være like interessant som hovedinndeling i Risør og ville gitt VS 54%, HS 30% og S 16%. Dersom Venstresida blir definert ”smalt” som SV+RV ser vi at de to partiene i Risør får 15,3%, noe som er over landsgjennomsnittet og 5% mer enn sist begge partiene stilte til valg (i 1990). Valgkampen i år ble formulert som H+FrP mot ”røkla”. De to partiene fikk til sammen under 1/3 av stemmene.
            Hovedtrekket i ordførervalget gjenspeiler til en viss grad personvalget (se under), men også hovedtrekket i blokkdannelsen. Lauvhjell fra Sentrum (56,8%) vant over MacDonald fra HøyreSida (20,2%) Kandidaten fra S ”stjal” altså fra både HS og (først og fremst) fra VS. VenstreSida med Thygesen, RV (13,9%) og Gunsteinsen AP (9,2%) falt ut av ordførerkampen. Kanskje bidro en ytre faktor som Agderpostens misvisende gallup som gav MacDonald en knusende seier, til en polariseringen av ordførervalget.
 
 
 
PARTIENE
Sammenliknet med moderpartienes landsresultat i år, har lokalpartiet til SV og FrP størst minus avvik med henholdsvis –8,7% og -8,4%, mens RV og SP har ”best” resultat med +9,1 og +7,9%. Ap har 5% mindre enn landsgjennomsnittet og H 4,4% over landsgjennomsnittet. AP har trolig tapt både til høyre og venstre, mens H har vunnet. Men mindre enn ventet fra FrP-grunnlaget, der potensialet var stort. (FrP hadde i Risør 14.1% ved sist stortingsvalg og 16.5% på landsbasis i år.)
Ser vi på avviket i forhold til Stortingsvalget for to år siden er trekket det samme. SV, KrF og FrP har størst negativ differanse, med –7,2, -6,5 og –6,3%, mens RV har + 9,8 og SP + 12,9. Tallene er såpass tydelige at vi må anta at lokalt engasjement og evne til å forme politikk oppfattes av velgerne.
Vi kan også lete etter en tidstrend for partiene i Risør, ved å se på utviklingen over drøye to tiår, fra begynnelsen på 1980-tallet. Mest iøynefallende er da Aps tilbakegang, fra et snitt på ca. 33% til årets 22,5%, og SP og RVs store framgang ved de to siste valgene, fra å være partier med 100-150 stemmer og èn representant i bystyret på -80-tallet. Høyre er ved høstens valg tilbake på ”normalen”. Ser en bort fra partiets unntaksår i 1990 og –98, har H ligget på 22-23%, mot 22,5% i år. Så seint som ved valget i 1994 fikk H flere stemmer enn i år ( 741) og nesten samme prosenttall (21,8) Kr.F har gått klart tilbake, SV har gått litt fram. FrP har gått opp og ned, mens V har gått en del tilbake.
Ser en på skolevalget, forteller det at ungdommen heller mot venstre. RV vant valget med 28% og sammen med SV fikk de to partiene over 50%! Skolevalget gjenspeiler ikke det ”virkelige” valget. De største partiene ved kommunevalget ble minipartier i skolevalget.
 
PERSONVALGET
SP og RVs lister fikk samlet sett flest slengere fra andre partier. Førstekandidatene fra RV og SP har flest personlige slengere med henholdsvis 82 på Thygesen og 73 på Lauvhjell. De to toppet også forrige valg. Deretter følger unge kandidater som Erik Lunde (Kr.F) 46 og nyvalgte Henrik Viborg Lindstøl (AP) 31. På 5. plass Høyres ”moderate” Petter Gundersen 25, på 6. plass APs radikale Helene Frydenberg, 22, på 7. SPs Heidi Hødnebø med 21 og Vs Torstein Andersen på 8.med 20. Deretter nykommeren Liv Jorunn Høiberg, (RV) med 15 slengere og på delt 10. plass veteranen Erling Stiansen, (AP) og nye Jan Gunnar Halvorsen, (H) med 13 slengere hver.
            Personlige slengere uttrykker tillit fra andre partier. Årsaken til slengere er sammensatt. Kandidatenes engasjement, interesse, evne til å oppnå resultater, ”medietekke” osv. teller, men også personlig bekjentskapskrets. Taktisk stemmegivning for å erstatte folk en ikke vil ha, veier også.
 
SYNKENDE VALGDELTAKELSE.
Valgdeltakelsen synker for landet som helhet, og er i år på det laveste; 58%. Risør ligger litt under landet med 57,2%. Høyest oppslutning har Rømskog kommune med 83%, lavest Harstad med 45%. Under halvparten av de stemmeberettigede stemte ved fylkesvalget (49,3%).
Valgdeltakelsen i Risør har variert de siste 20 åra, med en topp i 1986 på 3603 som avla stemmer, mot bunnivå i år med 3099. Altså ca. 500 færre! Selv om deltakelsen var lav også i 1978, er den historiske trenden klar tilbakegang. 42,8% stemte ikke. Det kan leses som et signal.
            At direkte ordførervalg har hatt positiv innvirkning på valgdeltakelsen, er det heller ikke hold for å fastslå basert på tallmaterialet, verken i Risør eller i landet for øvrig. Ordførervalget lå litt under partivalget i oppslutning
           
Risør Rød Valgallianse
 
 
 
Valganalyser for lokalvalget 1999
 
 
UTVIKLINGEN AV VENSTRESIDA I RISØR.
 
1979               1983               1987               1991               1995               1999
SV 110          SV 147          SV 160          SV 223          SV 0               SV 0
RV 0     RV 76    RV 134   RV119 RV 201 RV 376
VS 110 VS 223 VS 294 VS354   VS 201 VS 376
 
VS= ”venstresida” Venstresida er et uklart begrep, og deler av AP-stemmene og kanskje noen fra Sp kan komme inn i et slikt begrep. Venstresida er heller ikke et godt begrep på RV stemmene i Risør. Likevel tror jeg tallene kan si noe om et velgergrunnlag for RV I Stortingsvalget i 1993 fikk RV 24 stemmer, i 1997 63 stemmer, i 2001 noe mindre igjen. Til fylkestinget stemte 64 fra Risør på RV i 1991 og 69 i 1995 og 201 i 1999. Som en kuriositet kan nevnes at NKP fikk ca 100 stemmer i det første valget etter krigen, den eneste gangen NKP stilte liste.
 
KOMMENTAR
 
Ved kommunevalgene har RV fått to-tre ganger flere stemmer enn ved fylkestingvalgene og opp til ti ganger flere stemmer enn ved stortingsvalg. Folk er pragmatiske, de stemmer ikke på RV der det ikke er mulighet til å få noen inn. En tilleggsforklaring; folk synes RVs lokalpolitikk er bedre enn den nasjonale politikken, eller at de synes de kjenner RV lokalt men ikke nasjonalt.
 
Vestresidas toppår er i 1991 da Erik Solheim gjorde godt ansikt på TV for SV. Da fikk VS 354 stemmer og RV gikk litt tilbake. SV gjorde det bra med god støtte fra TV-valgkampen. SV fikk da rundt 15% stemmer (tror jeg) Men det er vel å merke seg at RV aleine fikk flere stemmer i 1999, da VS (RV) fikk 376 stemmer.(11,6%) Dette er toppåret for VS!
 
RV-toppene får mange slengere fra andre lister. Sist valgresultat betyr at en av seks eller en av syv stemmer enten RV eller fører opp en RV-topp på sine lister. Et betyr at det finnes et velgergrunnlag for VS i Risør på ca 400 stemmer. Rundt dette tallet vil det svinge.
 
Dersom SVs popularitet holder seg på 20%, kan det gi SV flere mandater i Risør bare på Kristin Halvorsen på TV. Regner vi inn at SV ikke stiller med markerte kandidater og at Risør tradisjonelt ikke er en radikal by, at Risør ligger litt etter landsgjennomsnittet, får VS 15-16% og 5-6 mandater. SV på landsgjennomsnittsnivå vinteren 2003 vil gi VS i Risør 7-8 mandater. Så et sted mellom 5 og 8 mandater for VS er realistisk. Vel og merke må VS markere seg positivt i valgkampen for å oppnå et slikt resultat. Lokalvalg er tross alt lokalvalg, noe en kan se på Frp, som fikk 2 mandader i Risør, uten noen form for valgkamp riktignok, men de skulle hatt minst det dobbelte etter FrP på landsbasis.
 
Hvordan vil så dette slå ut for RV, når RV stiller i tillegg til SV? Det avhenger veldig av hva vi gjør i valgkampen lokalt. Vi får ingen, eller svært liten hjelp utenifra. Men med ei god liste og god valgkamp kan vi få like mange som SV, det betyr mellom 2 og 4 mandater. 2 mandater er dårlig valg for RV, men det vil likne på siste gang SV stilte. Da fikk SV nesten dobbelt så mange stemmer som RV.
4 mandater kan vi få dersom det siste valget er retningsgivende og det blir en framgang for hele venstresida nasjonalt og en stor popularitet rundt RVs politikk lokalt på grunn av langvarig godt arbeid og gode saker i valgkampen. I Kragerø er RV og SV jevnstore, takket være stor popularitet for RV lokalt.
 
RV stjeler stemmer fra alle partier i lokalvalg, men særlig fra AP. Det tror jeg vil slå til i år også, pluss at en del kan gå fra SP til RV, siden SP ikke stiller med folk fra Risør sentrum, der hovedvelgermassen er, og som gav dem mange stemmer sist. Direkteordførervalg kan gjøre at SP mister en del stemmer. Hvordan det vil slå ut dersom RV stiller med ordførerkandidat er et annet spørsmål, vil det svekke eller styrke antall RV-stemmer? (Send svar)
 
I valganalysen før forrige valg skrev jeg; Velgergrunnlaget i Risør gir RV et potensial på over 350 stemmer, som gir 3 mandater med god margin. Det stemte meget bra. Grunnlaget i år vil være litt mindre, siden SV stiller, men samtidig vil VS (venstresida) trolig være sterkere enn i 1999 pga den sentrale framgangen for VS (SV). Jeg tror det vil holde seg en ”venstrevind”, fordi det er en reaksjon på en svært langvarig ”høyrevind” i norsk og internasjonal politikk ser ut til å få en reaksjon nå. Folk protesterer mot de synlige resultatene av feilslått privatisering (kraftpolitikken, sykehjemmene osv.)
.
 
 
 
 

 

Vår Historie.-I påvente av en gjennomarbeida artikkel

RV er et ungt parti som ble startet i 1973. Opprinnelig var RV et valgsamarbeid mellom AKP og uavhengige sosialister, men partiet ble selvstendig i 1991 med selvstendig organisasjon og eget program. Siden oppstarten har RV hatt mange representanter i komm

Det som følger er et  utdrag fra tiligere historiske oversikter. (Også dette skal revideres.
Vår visjon er en stram og korrekt linje - som samtidig er god og informativ.

Hva RV står for og har som mål:
(Informasjonen nedenfor er hentet fra RVs arbeidsprogram og prinsipprogram 1999 - 2001. Det har nå kommet et nytt arbeidsprogram og prinsipprogram, se link lenger nede.)

RV kjemper for et samfunnssystem som er basert på økologisk forsvarlig forvaltning av naturressursene, ivaretar det biologiske mangfoldet, og sikrer livsgrunnlaget for framtidas generasjoner. I dette samfunnet er de viktigste produksjonsmidlene underlagt demokratisk styring hvor det er mennesket selv, som skapende individ, som styrer utviklingen. Målet for produksjonen er å dekke menneskenes allsidige behov på en stadig bedre måte. Dette forutsetter at produksjonen styres ut fra demokratiske plandiskusjoner, at markeds-mekanismen spiller en stadig mindre rolle og at eiendomsretten til produksjonsmidlene blir overtatt av samfunnet. RVs mål er en samfunnsform hvor menneskenes grunnleggende behov styrer produksjonen, og hvor alle kan leve et allsidig liv med rike muligheter til å utvikle seg. Arbeidet skal gi mulighet for skaperglede og være en kilde til utvikling av enkeltmennesker og fellesskapet.

RV kjemper for en verden av samfunn uten nød, undertrykking og utbytting. RVs mål er et samfunn uten klasser, uten kvinneundertrykking og rasisme. I det samfunnet RV går inn for, er kløfta mellom styrende og styrte erstatta av alles direkte innflytelse på egne liv og på utviklinga av samfunnet. Det er et samfunn hvor alle er verdifulle medmennesker, og hvor vi ser på kamp mellom ulike ideer og meninger i samfunnet som en nødvendighet for å utvikle demokratiet, samtidig som vi også har en strategi for å skape dialog mellom grupper med forskjellige holdninger.

Den samfunnsformen som er skissert her er bl.a. inspirert av den visjonen Karl Marx kalte kommunismen, men den har ikke noe felles med de byråkratiserte klassesamfunna som har gått under denne betegnelsen.

Samfunnsformen forutsetter en høyt utvikla vitenskap og teknologi, en base av fornybare energiressurser og en langvarig sosialistisk periode med klasse-, kvinne- og miljøkamp.

I verden i dag er kapitalismen, imperialismen og kvinneundertrykkinga hovedhindrene for utvikling i en retning som følger av disse langsiktige måla.

I prinsipprogrammet streker RV opp strategien sin for et sosialistisk samfunn. Arbeidet vårt under kapitalismen tar utgangspunkt både i hva folk trenger for et bedre liv her og nå og i drømmen om en helt annen og mer rettferdig verden.

 

RV arbeider for:

  • Økologisk mangfold og sikring av livsgrunnlaget for de som kommer etter oss.

  • At det folk trenger og hensynet til naturen må styre økonomien.
  • Arbeiderklassen og folket sine interesser mot kapitalen.
  • Internasjonal solidaritet med arbeide og undertrykte.
  • Kvinnefrigjøring.
  • Antirasisme og et flerkulturelt samfunn.
  • Å la distriktene leve.
  • Nasjonal sjølråderett.
  • Offentlig velferd og kollektive løsninger til beste for folk flest.
  • Demokrati og mangfold.
  • Tillit til at folk kan slåss selv.
  • Makt nedenfra
  • Dagskamp og sosialisme

     

Et eksempel som RV kjemper mot er markedsliberalismen.

Et mål med RVs økonomiske politikk er å bryte ned klasseskillene, skape sosial likhet, hjelpe til med miljørettet ressursforvalting og bryte ned den dype økonomiske forskjellen mellom landene i Nord og Sør. Kapitalisme vil si at økonomisk profitt er målet, mens produktet bare er middelet for å nå profitt-målet. Derfor blir det sløst med naturressurser og menneskelig arbeidskraft. Vi må vekk fra et system som fører til unyttige og spekulative investeringer. Det nødvendige alternativet til kapitalismen er et sosialistisk samfunn der målet er å skape de verdiene og varene som folket trenger og miljøet tåler.

Det er allerede mye tilgjengelig informasjon på internett om hva RV står for. Det vil derfor være unødvendig å gjenta alt her. Følgende link til RV sentralt er et godt utgangspunkt:

RVs arbeidsprogram og prinsipprogram i perioden 2001 - 2003

Medlemskap

For å bli medlem i Rød Valgallianse må man registrere seg sentralt. Klikk her for å komme til innmeldingsskjemaet. RV sentralt melder deg inn i den kommunen du bor i.

film

Spill Film Video-1651500581
Video-1651500581