Gå til hovedinnhold

Forsiden

ATOMKRAFTVERKET I RISØR

29.05.2007

 

 
ATOMKRAFTVERKET I RISØR
Av Knut Henning Thygesen
 
I korte sammendrag:
”Norges Vassdrag og Energiverk (NVE) vil bygge et av verdens største atomkraftverk på Gjernestangen eller Nybø mellom Risør og Kragerø. Anlegget som skal kunne produsere opptil 1000 megawatt, er høyaktuelt som ett av fem områder i Norge der NVE vil satse i tiårene framover. I Aust Agder ble i alt 12 alternativer for a-kraftanlegg vurdert. Kraftanalyser gjort ved NTNU og Energiverket viser at vi ikke kommer utenom atomkraft i Norge.” Denne ingressen tente Risørfoflk:
            10. november er det nøyaktig 30 år siden Risør bystyre, etter forslag fra Rolf Røed (AP) sa enstemmig nei til et anlegg i Risør og vendte energiekspertene og Stortingets ”framtidsoptimister” ryggen. Men vedtaket kom som resultat av en omfattende massemobilisering og skolering på ”grasrotnivå”. Det er grunn til å minnes at store feiltrinn i norsk politikk er blitt hindret av folkebevegelser og lokaldemokrati, ofte med radikale, dyktige og uredde ungdommer i spissen.
Ulike lokaliseringer ble i utgangspunktet vurdert; Åkvåg, Gjernes, Myra og Laget. Rådmann Bosvik anbefalte i tråd med generalplanutvalget Laget (høydedraget syd for Bråten), men skrev i sitt notat til bystyret; ”Tross alle sikkerhetstiltak kan en ikke helt se bort fra at et uhell kan inntreffe. En ønsker derfor ikke å plassere kjernekraftverket nær større tettbebyggelse.” Politisk var det etter hvert uaktuelt å plassere a-kraftverket langs Oslofjorden av sikkerhetshensyn. Aust Agder var imidlertid tynt befolket, men likevel nært stormottakerne av strøm på sør-østlandet.
Hele sommerhalvåret og høsten hadde en folkebevegelse med radikal ungdom i spissen jobba dag og natt for å få fram betenkelighetene ved atomkraftverket. Eksperter fra Kjeller ble i oktober hentet til et folkemøte i gymnasets aula, men uten å overbevise. Med bl.a. den taleføre radikale fysikklektoren Friis på barrikaden i salen økte snarere skepsisen. I løpet av dette halvåret lærte folk mye om både atomkraft, energi, økonomi og maktforhold. 
            Norges atomenergiarbeid startet i 1946 og i –48 ble rådet for atomenergi IFA under NTNF opprettet. Forskningssenteret i Halden og Kjeller eksisterer fremdeles og har bl.a. bidratt til atomvåpenprogram i andre land. I ettertid kan vi konstatere at NVEs analyser for framtidig energibehov i Norge bygde på helt urealistiske prognoser, slik folkebevegelsen hevdet. Da som nå slåss alternativbevegelsen for energiøkonomisering og ny, fornybar energi. Denne kampen er ennå ikke vunnet, men gjør stadig små framskritt
29.05.2007