Det har i denne bystyreperioden vært presentert prosjekter som de folkevalgte ikke har ønsket å behandle fordi presentasjonen har vært mangelfull. Presentasjonen har skapt usikkerhet hos de folkevalgte som tar beslutningene, om hvordan de vedtakene vi gjør vil bli seende ut i virkeligheten; om de blir slik de forespeiles beslutningstakerne og offentligheten. Eksempler på dette er boligblokkene ved Grønningveien og tilbygget på Posthuset, som begge ble sendt tilbake med krav om bedre presentasjon. Et annet eksempel er boligblokken eller terrasseleilighetene i Hasalen ved Holmen, som ikke kom til behandling, men som av svært mange ble oppfattet å gi et fortegnet bilde av virkeligheten. Friskt i minne har vi også Snøhettas presentasjon av sitt ideutkast på Holmen, som skapte usikkerhet om hva arkitektkontoret tenkte seg av utbygging. I disse dager er det usikkerhet om Flisvika.

Vi står ovenfor betydelige utbygginger nær Risør sentrum; Flisvika, Holmen og Buvika. Utbyggingene krever særskilt omtanke og påkaller særskilt offentlig engasjement på grunn av beliggenheten. De ligger i sjøkanten, i etablerte miljøer og nær en av Europas best bevarte trehusbyer. Det er derfor spesielt viktig at både offentligheten, naboer og oss som er beslutningstakere får presentert prosjektene slik at de er lett lesbare og slik at de ikke etterlater seg tvil om at fremstillingen ønsker å gi et realistisk bilde. Dersom slike presentasjoner for eksempel etterlater seg inntrykk av å være salgsprospekter for utbyggeren, slik det finnes mange eksempler på andre steder i landet, er dette uheldig. På den positive siden vil vi peke på Hødnebøs prosjekt i Buvika, der de hadde satt opp merkepinner for å visualisere bygningenes omfang og høyde da bygningsrådet og naboer var på befaring.

Basert på erfaringene fra bl.a. overnevnte eksempler vil vi understreke kravet til presentasjon når Flisvika og etter hvert de andre store prosjektene i Risør sentrum kommer opp. Det vil styrke en demokratisk prosess, offentlig engasjement som ikke utelukker ”mann i gata”, samt (og det er også viktig) å bidra til at prosjekter ikke utsettes unødvendig på grunn av misforståelser.

RV har tideligere foreslått for utbyggeren av Flisvika og kommunen at vinnerutkastet stilles ut sammen med de andre finalistene på Biblioteket. Det setter økt krav til god presentasjon og kommunikasjon. Vi kan tenke oss at for eksempel Flisvikaprosjektet når det kommer opp til debatt i utvalget blir presentert tredimensjonalt (modell eller 3D elektronisk), at omliggende terreng og bygninger blir tegnet inn, at nåværende kaifront blir risset inn på situasjonsplanet, at omrisset/profilen av bygningsmassen blir tegnet inn på fotografier fra ulike nære og fjerne ståsteder, at båthavnen tegnes inn i fullt omfang sammen med nærliggende boliger og badeplass.

Videre kunne RV tenke seg en egen debatt i Teknisk hovedutvalg der en blir enige om en del generelle krav til presentasjon av søknader som kommer opp i utvalget, alt etter størrelse og sårbarhet, samt rimelighet til økonomiske kostnader for presentasjonen. Kravene som i dag stilles tror vi ikke alltid er tydelige nok og at de kan gjøres klarere og bedre. Det vil gjøre det lettere for offentligheten og oss som er beslutningstakere og også lettere for ansvarlige prosjektører, som får klarere signaler på hva beslutningstakerne ønsker av visuell og skriftlig framstilling. I en slik debatt kunne godt arkitektforeningen (NAL) trekkes inn, for å presentere sine erfaringer og forslag.

En slik kommunikasjon allerede på et generelt plan mellom beslutningstaker og folkevalgt beslutningstaker, vil alle være tjent med. RV foreslår derfor at det tas et initiativ til et slikt møte før de store utbyggingene kommer opp og mer eller mindre bindende politiske signaler gis.

Vennlig hilsen Tine Bang