Gå til hovedinnhold

Forsiden

Send humanitær hjelp til Afghanistan,- ikke soldater.

15.05.2007
Av Knut Henning Thygesen, Rød Valgallianse
 
 
 
Julaften 1979, seks år etter at vår fremste allierte trakk seg ut av Vietnam, der over to millioner fattigbønder lå igjen på de napalmbombede rismarkene, kunne jeg høre nyhetene om den Sovjetiske invasjonen i Kabul fra kakebua på Skjold garnison i indre Troms.
Vi var stasjonert for å sinke en eventuell invasjon fra den samme supermakta som den dagen invaderte Afghanistan. Etterkrigstidas Natostrategi var at Norske gutter skulle gjennomføre en ”strategisk tilbaketrekking” og sinke den Røde hær ved en invasjon fra Nord, mens de allierte vurderte motoffensiv. Hele ideen var håpløst gammelmannstenking. Den som stilte spørsmål, fikk kakebu. Kanonføde stiller ikke spørsmål.
                Til forskjell fra i dag, tjenestegjorde vi i det Norske Forsvaret, det vil si; vi skulle forsvare norsk jord. Verre skulle det bli: For ti år senere, begynte en gradvis omdanning av Norsk militærpolitikk som en del av ”Nye Nato”. Nærmest uten offentlig debatt, ble norsk militærpolitikk lagt totalt om, fra å være et forsvar av norsk land, til å bli et ledd i Natos operasjoner ”out of area”, altså utenfor Nato-landenes territorium. Nye Nato skulle ikke lenger primært forsvare landegrensene, men kunne operere langt utenfor, i andre verdensdeler. Som i Afghanistan..
                Da USA startet invasjonen av Afghanistan 7. oktober 2001 og innsatte Hamid Kasai, hadde det gått 22 år siden Babarak Kamal overtok Kabul som Sovjets marionett. Sovjetunionens retorikk (propaganda) var omtrent den samme som USAs; ”frigjøre” Afghanistan, innføre demokrati, ta røverne. På amerikansk; ”Enduring freedom”, på sovjetisk; ”Solidarisk operasjon”
                Som engelskmennene tre ganger siden 1700-tallet har kjørt seg fast i fjellandet, som Sovjetunionen gjorde det (Sovjet trakk seg ut etter ti år) har USA store problemer i 2006. Nå vil de at andre Natoland skal overta USAs offensive militærstrategi, bl.a Norge. Det kan de gjøre fordi den ferske Atlanterhavspaktens artikkel 22 om å operere ”out of area” nå også gjelder for vårt land. Norske gutter er beredt til å slåss på den andre siden av kloden, uten å forstå hvorfor vi er der, i et fattig fjelland, i en krig og en kultur vi ikke skjønner bæret av, annet enn at vi har en gryende anelse om at USA er ute etter å kontrollere området (og at de aldri i verden kommer til å greie det.)
Bondevik (KrF) velsignet F-16-flyene farvel fra Bodø. Han reserverte seg imidlertid mot USAs offensive krigføring, og Norske soldater skulle bare delta i de fredsbevarende styrkene ISAF. Men Bondevik satte opp et sklibrett inn i Krigen. Nå kan den rød-grønne regjeringen, som ikke er imot å sende norske styrker til Afghanistan! komme til å delta i offensive ”militære operasjoner”, (eller rettere sagt; krig, lemlestelse, drap, undertrykking, mareritt, kister hjem i fly) med støtte fra FrP og H. Til et land der Vestens krigsmenn har valset rundt som en elefant i et glasshus i flere år, der de har tråkket på alt som er hellig i landet, der hver drepte afghaner føder ti nye krigere fra samme klan, der 60000 er fordrevet, der et stort og økende flertall snur ryggen til okkupantene eller kjemper imot, der ”frigjørerne” i Enduring Freedom bruker ti ganger så mye på krigen som på humanitær hjelp, (550 mrd. kr.) og der krigen har krevd 10-20000 døde.
Som en militær Afghansk naturlov dras imperialistene eller de vantro inn i en hengemyr. Ennå et Vietnam tar form. Ikke rart at det langt inn i Natos ledelse, blant militæranalytikere og politikere, selv i ledende Natoland, (som i Norge) heves kritiske røster til krigen. ”Strategien er feil”, ”Vi må ut snarest mulig.”
Det er ingen grunn til å delta i USAs urettferdige og umoralske krig. Det er ingen skam å snu. Ufattelige lidelser er resultatet, Taliban styrkes, nye Bin Ladener fødes, slik Al Quaida ble født under den Sovjet-Afghanske krigen (med USA som fødselshjelp)  
Da Sovjet gikk inn i Afghanistan protesterte vi, akkurat som under Vietnamkrigen. Vi må protestere igjen og kreve at Norge sender humanitær hjelp i stedet for soldater og våpen.
15.05.2007