Frykter tap: Statsminister Jens Stoltenberg forklarte i går hvorfor han mener biodiesel ikke lenger kan fritas drivstoffavgift. Han frykter tapte statlige inntekter. Foto: Erlend Aas, Scanpix
|
Statsminister Jens Stoltenberg bruker skremselspropaganda når han advarer befolkningen om at fellesskapet på sikt kan tape hele 16 milliarder kroner per år dersom biodiesel fritas for drivstoffavgift, slik han gjorde i går. Det mener både KrF-politiker Knut Arild Hareide og Høyres Jan Tore Sanner. Også miljøbevegelsen mener Stoltenbergs regnestykke er langt fra virkeligheten.
For om staten skal tape 16 milliarder i året, forutsetter det at alt kjøretøy som i dag går på bensin eller diesel, kjører med biodiesel. Det opplyser Finansdepartementet når Klassekampen ber om en forklaring på det oppsiktsvekkende høye tallet.
Klassekampen kjenner til at avgiftsfritak på høyinnblandet biodiesel i neste års statsbudsjett, ville koste staten 15 millioner kroner.
Velger avgift foran miljø
- Dette er skremselspropaganda, sier KrFs Knut Arild Hareide.
Han mener tallbruken viser at Stoltenberg har misforstått hva saken handler om.
- Hvorfor sier ikke Sverige det samme? De gir noen år avgiftsfritak slik at biodiesel kommer inn på markedet. Jeg mener også vi må ha avgifter i framtida. Men næringen må ha forutsigbarhet, sier Hareide, som mener Stoltenberg, når han snakker om 16 milliarder tap, snakker i et «evighetsperspektiv».
- Om vi lar markedskreftene bestemme, vil vi ikke nå fram med biodiesel. Om vi på kort eller mellomlang sikt får det inn på markedet, vil vi ikke ha behov for varig avgiftsfritak. Ingen opplever at dette skal ha et evighetsperspektiv, sier han.
Reaksjonen fra Jan Tore Sanner (H) lyder slik:
- Jeg trodde det ville være en seier for miljøet om alle gikk over til et fornybart produkt. Men Stoltenberg bedriver skremselspropaganda. I andre land gir man fritak en periode, for så å øke den gradvis.
Frykter for effekten
Einar Håndlykken, leder i miljøorganisasjonen Zero, synes det er problematisk at Jens Stoltenberg vil gjeninnføre biodieselavgiften «ut fra frykt for at avgiftsfritaket skal fungere.»
- Hele poenget med fritaket er at folk skal benytte seg av det. Når det blir fart i bruken, skal han fjerne det, sier han.
Håndlykken ønsker fortgang i biodieselbruken, og vil ikke argumentere for at full overgang til biodiesel, slik Stoltenberg forutsetter, er usannsynlig. Men Håndlykken er ikke i tvil om at dette i så fall er svært langt fram i tid.
- Dette kommer ikke som julaften på kjerringa. Lavutslippsutvalget snakket om en biodieselbruk på 20 prosent i 2020. Jeg synes jo de var for lite radikale, men det er klart at dette er langt fram, sier han, og peker på en rekke teknologiske barrierer som gjør at en overgangen til biodrivstoff tar tid.
Først med andre generasjon biodiesel vil personbiler i stort omfang kunne ta det i bruk. Og det er fem år til en andre generasjons biodieselfabrikk står ferdig, understreker Håndlykken.
- Jeg regner med at det er en reell frykt for inntektstap, men de vet ikke nok om teknologi og ser ikke alle barrierene, sier Håndlykken.
Han synes også det enorme inntektstapet Stoltenberg snakker om mister av synet at biodiesel kan avgiftsbelegges, så lenge prisen holder seg lavere enn på fossilt drivstoff.
- Poenget er at prisdifferansen må opprettholdes, sier han.
Regjeringen må også tåle hard kritikk for gårsdagens utspill om å øke den lovpålagte innblandingen av biodiesel i fossilt drivstoff. En samlet opposisjon peker på at dette tiltaket allerede finnes i klimaforliket.
