Forsiden
Bedre prosesser i utbyggingssaker.
22.02.2008
Erfaringene fra det siste tiåret viser at vi må få bedre prosesser i
utbyggingsprosjekter, med bedre mulighet for demokratisk innvirkning.
Vi må også få prosjektene bedre illustrert.
utbyggingsprosjekter, med bedre mulighet for demokratisk innvirkning.
Vi må også få prosjektene bedre illustrert.
Mange prosjekter har havarert eller blitt unødig utsatt pga dårlig kommunikasjon og presentasjon.
BEDRE PROSESS I UTBYGGINGSSAKER
Av Tine Bang og Dag Thorvaldsen, tideligere og nåværende representant for Rødt i Hovedutvalg for Plan og Tekniske tjenester.
Vi mener kravene til utbyggingsprosjekter i Risør når det gjelder presentasjon, kommunikasjon og prosess må bli klarere og bedre. En rekke eksempler viser at det er et slikt behov, nå sist i Flisvikasaken. Vi mener både offentligheten, naboer og utbygger selv er tjent med det. Risør er tjent med det.
Risør har et erfaringsgrunnlag med mange utbyggingssaker i den senere tid der prosjektene har vært mangelfullt illustrert i den forstand at utbyggingen har vært uklar for både politikere som skal ta valg, naboen og offentligheten. Det gjelder blokkene i Grønningveien, Posthuset og Hødnebøbygget i Buvika. Alle sakene ble utsatt fordi tegningene var for vanskelige å lese. De første tegningene for en nyutbygging av Holmen ble også dårlig kommunisert for offentligheten for noen år siden. Det samme kan sies om Hasalen, der tegningene fra arkitekten ga et mildest talt forvirrende bilde av virkeligheten.
Da Flisvika ble lagt fram til høring, påpekte Rødt nettopp denne svakheten ved fremstillingen. Illustrasjonene burde vært bedre. Som kjent måtte naboene Tangen Vel, engasjere egen arkitekt for å få fram illustrasjoner som ga et bedre lesbart bilde av utbyggingen. I Flisvikasaken ble også de konkurrerende forslagene i arkitektkonkurransen holdt tilbake. Det gir inntrykk av manglende vilje til kommunikasjon og dialog for et svært stort prosjekt.
Utbyggingsprosjektene har holdt seg til bygningslovens krav. Men det vi reiser spørsmål om, er om ikke alle parter ville være tjent med klarere og skjerpede krav fra politikerne. Vi må sette mål om bedre illustrasjon og kommunikasjon, bedre prosesser, tideligere og større åpenhet.
Som folkevalgte må vi si klart hva vi vil ha på bordet, for å utføre vår jobb. Vi må kunne være sikre på det vi vedtar. Ikke minst gjelder slike krav i områder som er særdeles sårbare når det gjelder miljø og historiske bygningskulturer. Når omreguleringen på Holmen nå starter opp, må prosessen bli mye bedre. Folk som taler allmennhetens sak må sees på som en ressurs, på linje med den ressurs utbygger representerer som prosjektutvikler. Det må ikke bli slik at ethvert krav som stilles til utbyggere i planprosessen fremstilles som et hinder, og at kommunen får ord på seg for å være næringsfiendtlig på grunn av dette. Vi må tydelig vise hva vi vil, og samtidig tilpasse oss de forutsetningene prosjektene innehar.
Vi ønsker å reise denne diskusjonen fordi vi ser at prosjekter erfaringsmessig tar unødig tid på grunn av en mangelfull fremstilling og kommunikasjon. Og fordi vi vil at resultatet når det står ferdig ikke skal bli et annet enn det beslutningstaker trodde da det var på papiret.
Andre steder er det gjort erfaringer med gode prosesser. Det finnes spennende modeller for mer åpen kommunikasjon og inkluderende fremgangsmåte. Det påligger et ansvar for utbygger og arkitekt, men det påligger også et ansvar fra oss politikere som må si klart ifra hva vi vil ha på bordet, når vi skal ta stilling. Vi må kreve tidelig og større åpenhet i prosjektene. Dypest sett er dette et spørsmål om å styrke demokratiske prosesser, til fordel for naboer og offentlighet så vel som for utbygger.
22.02.2008