Forsiden
Hjemmelekser skaper ikke bedre læring, men flere skoletapere
03.09.2023
Det sentrale formålet med læreplanrevisjonen i 2006 (innføringen av Kunnskapsløftet) var å løfte elevenes kunnskaper. En implisitt målsetting var å redusere sosiale forskjeller.
NOVA-rapporten «For store forventninger? Kunnskapsløftet og ulikhetene i grunnskolekarakterer» som kom i 2012 konkluderte med at læreplanen i løpet av dens fem første virkeår ikke hadde bidratt til å redusere sosiale forskjeller, men derimot skapt større sosial ulikhet i skolekarakterer.
Dette kunne skyldes flere årsaker, men forskerne bak rapporten så ikke bort ifra at de ambisiøse fagplanene som ble innført var best tilpasset forutsetningene til elever fra hjem med de største utdanningsressursene.
Det har dessverre alltid vært slik at barn fra «møblerte hjem» og med velutdannede foreldre har fått bedre oppfølging med skolearbeidet enn barn fra mindre ressurssterke hjem.
Formålet med å innføre nye læreplaner fom høsten 2020 var å fremme bedre læring og forståelse hos elevene. De nye læreplanene skulle i større grad tilpasses den enkelte elevs forutsetninger, men læringspraksisen har i stor grad fulgt «gamle tradisjonelle spor» rundt om på skolene.
Vi skriver 2023 og tre år har gått siden Fagfornyelsen. Sosioøkonomisk bakgrunn har ikke fått mindre betydning for elevenes læring og prestasjoner siden NOVA-rapporten forelå.
Grunnskolepoeng er en samlet poengsum beregnet ut fra alle standpunkt- og eksamenskarakterene på vitnemålet, og danner grunnlag for opptak til videregående skole.
Forskjellene mellom prestasjonene hos elever som kommer fra hjem med lavt utdanningsnivå og elever fra hjem med høyt utdanningsnivå er fortsatt store og er nærmest uendret i tidsrommet 2020-2023. Dette gjelder for Agder og hele landet.
Det er svært bekymringsfullt, ikke minst at grunnskole-poengene totalt sett viser en nedadgående tendens.
Dessuten scorer elevene i Risørskolen lavest på fylkesgjennomsnittet mht grunnskolepoeng, jfr sist oppdaterte statistikk fra SSB (2021)
.Kommuneprofilen. Statistikk og nøkkeltall om elever i grunnskole og grunnskolepoeng i kommune og region - basert på statistikk fra SSB.
Derfor er det nødvendig å ta grep for å redusere antall tapere.
I Risør er det imidlertid mange barnefamilier som lever under fattigdomsgrensa. Og fattigdom henger sammen med lave skoleprestasjoner.
Lokalt kan vi ikke få gjort noe med de sentrale læreplanene, og heller ikke ta strukturelle grep for å fjerne mekanismene som forårsaker økt fattigdom (les: markedstenkningen), men vi har et visst handlingsrom for å iverksette avbøtende tiltak for å løfte de elevene som scorer lavest.
Rødt Risør mener at den enkelt-faktoren som i størst grad forsterker sosiale forskjeller og skaper skoletapere er hjemmelekser. Derfor har vi bedt om å få utredet muligheten for å utprøve leksefri skole, men ikke fått gjennomslag i kommunestyret.
I tillegg har vi programfestet :
- - At skolen gjør særlige tiltak for å motvirke negative virkninger av den omfattende barnefattigdommen
- - At ordningen med gratis skolemat styrkes (Sultne barn lærer dårlig)
- - Å styrke det psykososiale miljøet i skolen og ha nulltoleranse mot mobbing og vold (Styrke oppfølgingen av kommunens egen tiltaksplan mot vold i nære relasjoner ; ved å forebygge, avdekke og ivareta)
- - Elevene må få tilgang til flere mestringsarenaer, bl.a må spesialrom og verksteder for estetiske fag rustes opp.
Skolegang dreier seg om mer enn fag. Den sosiale deltagelsen etter skoletid er vel så viktig. Derfor vil vi gjøre fritidsaktivitene rimelige og tilgjengelig for alle.
Rødt Risør har denne problematikken høyt på dagsordenen og vil fortsette kampen mot Forskjells-Norge. Også etter valget.
(Tabell for Agder 2020-2023. Den viser at forskjellene i grunnskolepoeng etter foredrenes utdanningsnivå er store og viser en nedadgående tendens)
https://www.ssb.no/statbank/table/07495/chartViewLine/)
03.09.2023