Gå til hovedinnhold

Forsiden

INDRE SKAGERRAK SKAL PEPRES MED VINDMØLLER

28.08.2023
1
Les Rødt Risørs høringsuttalelse til Miljødirektoratet. 

Indre Skagerrak pepres nå med søknader om å bygge ut vindmøller. Rødt er kritiske til de omfattende planene for havvind i indre Skagerrak.

– Vi kan ikke akseptere en "Først til mølla-politikk" i vår felles allmenning Skagerrak. Den samlede belastningen en eventuell utbygging av flere vindkraftverk i Skagerrak vil ha for miljø, natur og bærekraftig forvaltning av naturrressurser, må veies opp mot en usikker strategi med havvindsatsing for å redusere klimautslipp. 

Rødt Risør, ved styret har sendt inn høringsuttalelse til Miljødirektoratet for feltet Bratten. Fristen er 1. september. Se underst.

Vedlagt er

  1. høringsuttalelsen sendt Miljødirektoratet søndag 27082023 fra styret i Rødt Risør 
  2. Vedtaket til Utvalg for Teknisk og Miljø, Risør, 23082023 som i likhet med våre høringsuttalelser (både for Vidar og Bratten-feltet) legger vekt på det uakseptable at disse omfattende utbyggingene søkes på hver for seg og ikke settes i en sammenheng. Samtidig legger utvalget vekt på at natur og naturressurser vektlegges sterkt. Innstillingen fra Miljø og teknisk utvalg ble enstemmig vedtatt onsdag.

Rødts konklusjon i høringsuttalelsen er: 

- Med bakgrunn i mangel på helhetlig forvaltningsplan for en eventuell vindkraftbygging i Skagerrak, den geografiske plasseringen midt i et særdeles sårbart maritimt naturområde med blant annet vernet korallrev på Bratten, samt flere nasjonale verneområder i sjø i et allerede hardt prøvet hav og den presedens en slik utbygging vil medføre, mener vi ulempene ved å gå videre med planene for utbygging vil være større enn fordelene, og vi vil fraråde at Njordr offshore Wind går videre med de konkrete planene for feltet. 

Vi mener også konsekvensene for fiske og natur er alt for lite utredet og at en uavhengig utredning for fiske og miljø må være en forutsetning, dersom søknaden skulle gå videre. 

Rødt tar i høringsuttalelsen ikke stilling til om investeringene i havvind på feltet er en riktig strategi for å bidra til redusert utslipp av CO2. Teknologien er relativt ny og virkningene ukjente. Vindkraft er også en ustabil energikilde som svinger med vinden. 

Havvind, og særlig flytende havvind vil øke strømprisene på den Europeiske kraftbørsen, ikke bidra til å redusere. Økonomisk er havvind dyrt, særlig flytende havvind, og kan resultere i at økonomi og mennesklige ressurser flyttes over på og brukes opp på havvind framfor andre, mer efektfulle og økonomisk bærekraftige investeringer som aktive energiøkonomiske tiltak, (solpanel, berg-vann og jordvarme,) tradisjonellle ENØK-tiltak i bygg, oppgradering av vannkraft, redusert forbruk, økt grad av gjennbruk, sirkulærøkonomimi, begrensning av utbygging av ny unødvendig kraftkrevende industri (datasentraler, bitcoin ...) redusert arealbeslag for veier, hyttefelt osv)

Når det gjelder arbeidsplasser vil overnevnte satsing bety mye mer for lokal industri og næringsutvikling enn vindkraft.

Slike vurderinger er viktige når og om det skal satses på havvind, men inngår ikke i denne høringsuttalelsens mandat. 

Miljø og teknisk utvalg Risør. 

Saksfremstillingen oversendes Miljødirektoratet med følgende vedtakspunkt.

Det er positivt med utvikling av fornybar energiproduksjon i Skagerrak, både ut fra klimahensyn og næringsutvikling. Disse fordelene må veies opp mot hvilke påvirkninger vindkraftverket vil få på naturverdiene i Skagerrak. Vi kan ikke løse klimautfordringene som gir negative virkninger for naturen. KD mener derfor Miljødirektoratet bør stille følgende krav overfor svenske myndigheter:

1 Det må stilles høye faglige krav til konsekvensutredningen. Der dagens kunnskap ikke er tilfredsstillende må det gjennomføres nye undersøkelser og fagutredninger som gjennomføres av uavhengige forskningsmiljø med spisskompetanse innen de ulke temaene.

2 Utredningen må inneholde utredninger om den samlede belastningen en eventuell utbygging av flere vindkraftverk i Skagerrak vil ha for miljø, natur og naturrressurser. Sverige, Norge og Danmark bør gå sammen om en felles samlet vurdering av vindkraftutbygging i Skagerrak, slik at vi ungår en bit for bit-utbygging av vårt felles havområde.

Risør kommunes uttalelse om Havvindsenter på Bratten.

https://sru.risor.kommune.no/api/utvalg/202657/moter/324733/dokumenter/0#page3









 

DETTE ER RØDT RISØRs HØRINGSUTTALELSE TIL MILJØDIREKTORATET.

Høringsuttalelse vindmøller Skagerrak 

Søker Njordr offshore Wind.

Sted Brattenfeltet på svensk Vestkyst.

Til Miljødirektoratet

Fra Rødt Risør, styret.

Ved Knut Henning Thygesen, leder.

Espo - planer om Skagerrak Gamma offshore vindkraftverk i Sverige, Njordr offshore Wind, har sendt varsel til norske myndigheter om at de vil bygge 172 vindmøller 370 m høye (8 ganger så høye som Risørflekken) over 530 km2 beslaglagt sjøareal (2,8 ganger arealet av hele Risør kommune) Det er under 5 mil fra Risør, 4 mil fra grensa til nasjonalparkene Ytre Hvaler, Færder og Jomfruland. 

Feltet ligger midt i indre Skagerrak på svensk side, på grensa til norsk økonomisk sone innenfor Nature 2000-området Bratten som er et stort verna korallrev. 

Utbyggingen omfattes av Espoo-konvensjonen om tiltak med grenseoverskridende virkninger.

Høringsuttalelse Bratten https://hoering.miljodirektoratet.no/Hoering/2681

Natura 2000 https://no.wikipedia.org/wiki/Natura_2000

Espoo-konvensjonen https://www.miljodirektoratet.no/regelverk/konvensjoner/espookonvensjonen/

Det omsøkte feltet "Bratten" er foreløpig den siste og største av i alt seks havvindfelt langs den svenske vestkysten som tilsammen vil kunne få rundt 550 vindmøller og bli et av de tettest peprede havvindfelt i verden. I tillegg kommer Kattegatt med fire felt. Havvindfeltet på Bratten vil produsere noe over 3Twh i året. Det er dobbelt så stort som det forrige feltet Norge fikk på høring, feltet Vidar, der motstanden i høringssvara var stor. 

Søknaden forteller ikke noe om det helhetlige bildet av havvindfelt i regionen øst i Skagerak og videre inn i Kategatt. 

I en større sammenheng er bildet også dette: Sverige har planer om å bygge ut havvind som mer enn dobler dagens forbruk i Sverige på 140TWh, det er også mer enn hele strømproduksjonen i energilandet Norge på 155-160 TWh.

EU-kommisjonen ønsker å bygge 270 havvindfelt (44000 av de største turbinene) i havområdene utenfor Frankrike, Storbritannia, Skotland, Irland, i Irskehavet, Nordsjøen og Østersjøen. De estimerer det totale arealbehovet til 76.000 km2, fem ganger Agder fylke. Norge har forpliktet seg til å verne 30% av sjøarealet vårt etter FNs bærekraftmål.

Mens Norge som i "Forslag til program for strategisk konsekvensutredning av nye områder til fornybar energiproduksjon til havs" presentert i våres, peker ut 20 områder langs hele vår lange kyst for videre utredning bare anbefaler en utbygging i Skagerrak – Sønnavind A – bl.a. av fiskeri- og miljøhensyn, peprer svenskene Vestkusten med vindmølleparker tett opp mot norsk økonomiske sone. Det er stor strid også om feltene Norge har lagt ut i Nordsjøen.

Det finnes ingen egen forvaltningsplan for Skagerrak som ser ulike interesser oppimot hverandre og som vurderer de helhetlige konsekvensene av havvind.  "Forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak" fra 2020 har bare et lite kapittel om havvind og vurderer ulike interesser som fiske, friluftsliv, fugltrekk, miljø, olje/gassboring (forbud i 2013) mineralutvinning på havbunnen, sikkerhet, båttrafikk ... opp mot havvind. Regjeringen jobber for tida med et bedre samarbeid mellom Danmark, Sverige og Norge. I dag er det mye uavklart når det gjelder samhandling og felles forvalting for Skagerrak. Fra norsk side, i vår region er det nylig startet opp "SOS-Skagerrak" etter initiativ fra Statsforvalteren i Agder, men heller ikke her er havvindanlegg trukket inn, selv om det er planer både på "Sønnavind A" og rundt 550 store turbiner rett over økonomisk sone mot Sverige. 

Sett fra vår side bør bør ikke slike vindkraftplaner vurderes for konsesjon eller bygging før en bedre felles forvaltning av Skaerrak mellom de tre landene er på plass og konsekvensene for ulike interesser som fiske og miljø er bedre avklart. 

Skagerrak er de tre landenes felles hav og allmenning og bør forvaltes med en større grad av samforståelse og helhetsforståelse landene imellom.

KONKLUSJON

Med bakgrunn i mangel på helhetlig forvaltningsplan for en eventuell vindkraftbygging i Skagerrak, den geografiske plasseringen midt i et særdeles sårbart maritimt naturområde med blant annet vernet korallrev på Bratten, samt flere nasjonale verneområder i sjø like ved, i et allerede hardt prøvet hav og den presedens en slik utbygging vil medføre, mener vi ulempene med å utrede for planer om utbygging vil være større enn fordelene.

Vi mener også konsekvensene for fiske og natur er alt for lite utredet og at en uavhengig utredning for fiske og miljø må være en forutsetning, dersom søknaden skulle gå videre. 

VEDLEGG  TIL ORIENTERING

Tidligere høringsuttalelse fra Rødt Risør om feltet Vidar: Høringsuttalelse Vidar: https://rødtrisør.no/index.php?artID=2129&navB=1


 


 
28.08.2023