Forsiden

Det er vanskelig å tolke innlegget på andre måter enn at høyremannen er imot bruk av folkeavstemning som et forsterkendevirkemiddel i vårt demokrati. Med det signaliserer han en laber tiltro til folkestyretanken om å be folket om råd i saker som er viktige for lokalsamfunnet. Den samme holdningen ser vi fra andre kandidater på borgerlig side. De mener bopliktspørsmålet er for vanskelig for folk flest. Det er en beklagelig holdning.

Det er holdt tusenvis av lokale folkeavstemninger i Norge, om en rekke viktige og komplekse spørsmål slik som kommunesammenslåing, OL-arrangering og kraftutbygging. Det er holdt seks nasjonale, de første om unionsoppløsning og valg av monark, den siste om norsk tilslutning til EU i 1994. I Risør og en rekke andre kommuner på Agder ble det gjennomført folkeavstemninger i 2016 og i vårt fylke 2011. Alle sammen komplekse, vidtrekkende og avgjørende både for nasjonen og for lokalsamfunnene. 

Rådgivende folkeavstemninger om grunnleggende politiske spørsmål som opptar et samfunn i særlig grad, er innarbeidet som en styrke for vårt representative demokrati gjennom generasjoner. Det handler for oss folkevalgte om å ha tillit til og å lytte til folket. Ordningen med folkeavstemninger vant frem som en motsats mot embetsmannsstaten, der troen på at eliten var best skikket til å styre over folket, ovenfra og ned. Slike holdninger finnes åpenbart fortsatt blant enkelte borgerlige politikere. 

Rødt ser muligheten for rådgivende folkeavstemninger som en styrke, rotfestet i detdemokratiske sinnelaget. Vi mener det styrker folkestyret. Men det forutsetter at gjennomføringen forberedes grundig, og baseres på det brede erfaringsgrunnlaget vi i Norge har med denne muligheten for å utøve en styrket demokratisk medvirkning.

En folkeavstemning om boplikt vil være en glimrende anledning til å få grundig belyst sakens kompleksiteter og rammer, med konstruktive bidrag til en nødvendig debatt om strategisk boligpolitikk i Risør kommune. Konsesjonsloven vurderes revidert og skjerpet av landbruksdepartementet, blant annet på bakgrunn av innspill fra kommuner på Sørlandet. En åpen, bred og folkelig debatt om boplikten i Risør kommune vil være et verdifullt, folkeopplysende bidrag til den prosessen. 

Antonsen beklager i sitt innlegg at venstresiden tar opp bopliktsaken igjen. Det er en besynderlig uttalelse, for det er da vitterlig borgerlig side som stadig har tatt opp boplikten de siste årene, ofte med utydelig argumentasjon. Da den konkrete saken om å fjerne boplikten omsider kom opp i kommunestyret så de seg ikke en gang tjent med å delta i debatten. Måten boplikten ble opphevet på bidrar muligens til Antonsens berøringsangst for saken, og styrker nok venstresidens overbevisning om at en folkeavstemning er riktig i dette tilfellet. En folkeavstemning vil bidra til å legge saken død, slik at vi kan slutte å spille pingpong med den de neste tiårene også.