Forsiden

Til Risør kommune ved kommunedirektør og ordfører.

Fra Knut Henning Thygesen, medlem av kommunestyret og vara til formannskapet, på vegne av Rødts kommunestyregruppe, Andrew Widtwood, Frida Fred Dørsdal.

SPØRSMÅL TIL KOMMUNEDIREKTØREN: 

Rødt vil be kommunedirektøren avklare og drøfte eierforholdet på Stangholmen med Kystverket. Vi ber KD gi en orientering for formannskapet i løpet av høsten.

– Risør kommune har tidligere vært i kontakt med Kystverket for kommunal overtakelse av Stangholmen. Er det fortsatt et ønske fra kommunes side.

– Hvilke fordeler og ulemper ser KD for seg i den videre forvaltningen av øya dersom kommunen overtar eierskapet av hele eller deler av Stangholmen. 

– Dersom kommunalt kjøp fremdeles er en aktuell problemstilling; hvilken pris kan det dreie seg om.

– Hva skal til for å kunne forhindre at deler av Stangholmen havner på private hender ved et eventuelt salg. 

BAKGRUNNEN FOR AT RØDT ØNSKER EN AVKLARING AV EIERFORHOLDET OG LITT OM HISTORIKKEN.

Bakgrunnen for ønsket om avklaring er at i dag hersker et delt eierskap på øya. Videre er bakgrunnen at kommunen tidligere, i 2013 og sist i 2018 har ytret ønske om kommunal overtakelse av Kystverkets del av eiendommene. Det har Kystverket uttalt at de ikke har noe imot.

I ti år har Kystverket behandlet henvendelsen fra Risør. Innspillet fra kommunen kom i kjølvannet av reguleringsplanen som kommunen utarbeidet for "Byøya" Stangholmen og vedtok i 2012. Denne diskusjonen er ikke fulgt opp trolig fordi Kystverket etter 2018 er omorganisert. I reguleringsplanen skisserte kommunestyret flotte planer for allmennheten for Byøya.

Vi mener alle parter; Kystverket, Risør kommune og leietaker av fyrbygningene vil være tjent med en avklaring. Både for det videre arbeidet på allmennhetens friluftsområde og driver av restauranten. Forutsigbarhet er en fordel. 

Rødts tilnærming er at eiendommene på Stangholmen fortsatt må være på offentlig hender, enten statlig (Kystverket eller Miljødirektoratet), eller kommunalt, og at eierforholdet sikrer allmennheten og restaurantdriften som i dag er i et leieforhold med kommunen. Øya med det ikoniske fyret og kombinasjon av næringsvirksomhet og friluftsarealer, er en kjær, spesiell øy for Risørs befolkning og besøkende.

I 2006 ble det klarlagt at Kystverket, – og ikke Risør kommune, eier Stangholmen utenom bygningene. Men ved en misforståelse ble hele holmen skjøtet over til Risør i 1960. Den dag i dag er Stangholmen matrikkelført på Risør kommune. Det har skapt misforståelser, bl.a. en tidvis oppfatning, også i kommunen, av at kommunen eier øya. Matrikkelen er også trolig grunnen til at Victor Norman i "En liten åpen by" (2019) skriver at Risør kommune "... senere overtok selve holmen." I følge Norman ble Stangholmen kjøpt av Skienfjorden Kreditbank, da banken ble avviklet først på -30-tallet. Banken overtok øya etter Fritz Prebensens akkord i 1924. Øya har vært på ulike private hender helt siden Isach Lautitzen Falck kjøpte den midt på 1600-tallet fram til Kystverket overtok eiendiommen.

Risør kommune eier imidlertid bare bygningene og grunnen selve bygningene knyttet til fyret står på, kjøpt av Risør kommune for 25000 i 1960, med støtte fra amerikaneren og risørmannen Lauritz Solberg Larsen. Det er her det har oppstått noe misforståelse om at kommunen eier hele øya. Etter det jeg forstår er leietakerne av fyrhusa og Stakebua klar over eierforholdet.

Det er likevel viktig å avklare eierforholdet for kommunen, særlig fordi matrikkelen er feil og med tanke på framtidas forvaltning, og vi ber kommunedirektøren drøfte fordeler og ulemper ved en eventuell kommunal overtakelse. – Kystverket er såvidt ikke uvillig til å avhende eiendommen til kommunen, skrev Kystverket i 2013 til Risør kommune, men presiserte den gangen at de måtte ha rett til å ha en navigasjonsinnretning stående på holmen. Kystverket fornyer for tida vaslingsmerkene langs kysten, noe som er bakgrunn for konflikten som har oppstått med fyrlykta på øya. 

I kommunens ønske om at Kystdirektoratet avhender og kommunen overtar eierskapet av hele Stangholmen, er det et forståelig argument fra kommunens side at forvaltningen kan bli mindre byråkratisk, men også ved kommunalt eie er både fylke og Statsforvalteren naturlig høringsinstans ved reguleringer og tiltak. 

Spørsmålet om eierforholdet i praksis spiller en viktig rolle og hvor viktig det er for kommunen å eie må reises av to grunner. I følge statens avhendingsinstruks for statlig eiendom må salget ut på det åpne markedet. (Utrolig nok etter Rødts synspunkt) Det forholdet er ikke tatt med i kommunens tidligere drøfting av saken. Et spørsmålet som reiser seg er: - Kan det i en salgsprosess garantres at eiendommen ikke kjøpes privat? Et annet er prisen. – Hvilken pris kan det være snakk om? Et tredje er: – Hvilke fordel kan kommunalt eie ha for Risør.

Vi vil også nevne en mulig løsning som naturlig kan komme opp i samtaler med Kystverket, at kommunen kjøper en mindre del av grunnen: – Vil det være hensiktsmessig at kommunen kjøper det arealet som naturlig er knyttet til fyrhusene med en tydelig klausul eller betingelser om at denne eiendommen ikke selges videre. Dette må i såfall avklares juridisk. For Rødt og trolig de fleste partier vil fortsatt offentlig eie i alle alternativene stå sentralt, fordi all erfaring tilsier at offentlig eie sikrer allmenhetens interesser på best mulig måte.

Det er også viktig å være klar over at Stakebua, den røde bua vest for bryggene, er eid av Kystverket og ikke del av bygningsmassen kommunen kjøpte i 1960. Risør Kystlag forvalter den nå etter avtale med Kystverket til bruk for lag og foreninger, i tråd med intensjonen i Rødts forslag i formannskapet i 2008. Bua er tatt godt tatt vare på og restaurert under ledelse av Asbjørn Østerholt, og inngår i dag i de planene som er skissert for allmennhetens bruk i reguleringsplanen fra 2013 og forvaltningsplanen fra 2021.

En rekke tiltak er foreslått i "Statlig sikra friluftsområder Risør kommune 2021-2026." Behov for tiltak i planperioden er på 5 mill. og dreier seg blant annet om universelt utforma sti, badeplass for barn, brygge ved Stakebua m.m. En nærmere orientering i formannskapet om kommunens planer og tiltaka for allmenninga på Stangholmen vil også være fint. 

Vi ser fram til en videre god og konstruktiv prosess om Stangholmen der formannskapet som er politisk ansvarlig for kjøp og salg av kommunal eiendom orienteres.