Gå til hovedinnhold

Forsiden

Holmenmøtet 26.1

28.01.2013
160.JPG
Rundt et hundretalls mennesker var innom Rådhuset lørdag da Erling Okkenhaug arrangerte seminar med samtaler, idedugnad og foredrag om Holmenutbyggingen.

 Det var et felles syn blant de syv arkitektene som stilte opp; at Holmen måtte utvikle seg trinnvis, men ikke bygge på dagens idegrunnlag og plan. Det var stort samsvar mellom fagpanelet og lekfolk.
 
Inntrykket fra dette møtet er kort oppsummert at ingen er imot at det skjer noe på Holmen.
- Men folk mener utbyggers planer ikke er holdbare, hverken realistisk eller at det tjener byen estetisk/funksjon. 
- Videre er det et ønske om en skrittvis utvikling av Holmen, men med et helt annet utgangspunkt enn den eksisterende planens grunnlag og det første byggetrinnet det nå søkes om. 
-Dernest er det tydelig at fagpanelet av arkitekter og mange lekfolk kan tenke seg en form for "moderne arkitektur", men der Risørs særegne kvaliteter tas vare på, på en helt annen måte.
- Fagpanelet la også vekt på at utbygger får folket med på lag.
 
Alle frammøtte var klar over at det er vedtatt en reguleringsplan for Holmen, som også ordføreren understreket. Samtidig ser man MULIGHETEN for at det endelige resultatet kan bli et helt annet og bedte enn det som er forespeilet (plan og illustrasjon fra Backegruppen) http://www.risorholmen.no/
 
Møtet handlet om denne muligheten.
 
HOLMENSAKENS FRAMTID AVGJORT?
Det var mange forslag både om arkitektur og funksjon fra de mange som møtte på Rådhuset. Noen mener dette kommer for seint. Andre mener folk ikke har hatt reell mulighet til å innvirke på prosessen. Andre mener det er nettopp nå det har åpnet seg en mulighet for å påvirke for et bedre prosjekt for Risør.
Både administrasjon og utbygger hadde signalisert at de ikke kom på møtet fordi de forholdt seg til den formelle planprosessen. Men ordføreren  møtte. Og altså en god del folk, på tross av de signalene som ble gitt på forhånd om at alt er avgjort og at Holmens framtid er ingenting noen har noe med på dette stadiet. 
 
UTILNÆRMELIG 
Kanskje har det vært et hovedproblem for Holmenprosessen at det politiske flertall og utbygger har virket utilnærmelig for innspill fra folk utenfra, inkludert fylkesmann og riksantikvar. Samtidig er de mange endringene vanskelig å få tak på.
Slik saken ligger i dag, grunnleggende endret fra utgangspunktet og ribbet for svært mange sentrale positive elementer fra oppstarten, virker det som entusiasmen for prosjektet er borte. 
Også markedet har reagert negativt. Det konseptet som nå presenteres er ikke salgbart til den prisen som utbygger vil ha.
 
TENKE NYTT? 
Alle disse sidene av Holmenutbyggingen var de frammøtte innom, og spørsmålet som ble hengende i lufta var om utbygger likevel ville fortsette i samme sporet eller om de ville tørre å tenke nytt og lytte til andre. 
Det var også usikkerhet om bystyret ville godta utbyggers nye søknad om en skrittvis utbygging, basert på den eksisterende planen og avtalen, der et fåtall blokker på Holmensaken mest eksklusive areal bygges først, uten at Utbyggingsavtalens krav om utbedret Buviksvei og Holmenbru oppfylles før innflytting. Du kan lese utbyggers brev til politikerne og kommunen her; 
 
SKRITTVIS UTBYGGING.
Der de syv arkitektene og Utbygger et stykke på veg møttes var i synet på "skrittvis utbygging". En slik tilnærming syntes også å finne gjenklang hos de frammøtte. Dette er det felles grunnlaget som kan bygges videre på i en videre prosess. 
 
Der det synes å være uenighet, er om dagens plan og retningslinjer er egna for denne nye måten å se utbyggingen på, eller om de fleste arka på blokka bør være blanke. Arkitektpanelet som representerte godt over hundre års brei, faglig erfaring med arkitektur, reguleringsprosesser og byplanlegging var imidlertid ikke i tvil om at en skrittvis utbygging, må ha et annet utgangspunkt enn gjeldende plan. 
 
EN UTFORDRING FOR "OKKENHAUGS FAGPANEL"
Utfordringen for  "Okkenhaugs fagpanel" av arkitekter er å peke på hva som skiller en reguleringsplan der grunntanken er en "skrittvis utbygging" fra en reguleringsplan av den type som er vedtatt. 
Utbygger vil hevde at den reguleringsplanen som er vedtatt er et godt utgangspunkt for en skrittvis utbygging, og at enhver utbygging begynner med det første skritt og avsluttes med det siste. Mens arkitektene syntes å mene at det trengs en annen type plan om en skrittvis utbygging skal bli god.
Det ble også gått lite i dybden av hva en skrittvis utbygging bør kreve av reguleringsbestemmelser, hvor detaljert den bør være, hvor stor frihet den bør gi, hvilke krav som må stilles til rekkefølgebestemmelser. 
Her har ekspertpanelet en lekse å gjøre etter den lange skoledagen på Rådhuset. Å kunne slå i bordet med en besvarelse til fem eller seks her vil kanskje kunne få en betydning i den videre debatten om Holmen. 
 
HER ER NOEN AV EKSPERTPANELETS KOMMENTARER
 
- Må bygge trinnvis. På en sympatisk måt. Mer Risør, mer trehusbyen Risør
- Dagens prosjekt mangler realisme. Holmenutbyggingen må ha realisme.
- Enkle ting er viktig; saltak, hvite yttervegger, tre.
- Begynn bakerst, (øst) ikke forrest når det skal bygges. 
- Det reduserte prosjektet er bare fragmenter av en ide. Utbygger må kaste korta. De er tjent med en tenkepause.
  Deretter Nye planer på bordet. Ta hensyn til Risør. Samme reguleringskrav som for utforming av husene i sentrum
 (bolig, næring) 
- Det er Ingen motsetning i forhold til trehusbyen og gjøre noe nytt. 
- Viktig at Folket må stille seg bak. Medvirkning synes for svak.
- Vanskelig å opprettholde rekkefølgebestemmelsene med dagens plan. 
- Ny runde med  planprosesser er nødvendig.
- Det er uklart hvem som er målgruppene. 
- Holmenprosjektet tar ikke hensyn til kulturhistorien i Risør. 
- Det synes å være brukt Lite tid i planleggingsfasen på å høre på folks meninger.
- Stildebatten ikke det viktigste. Trinnvis utvikling. Ikke av et fast bestemt prosjekt. 
- Utbyggingen må ha en mer Organisk fremvekst. 
- Medvirkning er sentralt. Møtet mellom privatinteressene og befolkningen viktig. 
- Det er Ikke lett å bygge noe finere enn gamle Risør og konkurrere med det.
- det nye må heller underordne seg gamle Risør enn å ta oppmerksomheten fra.
- Vi må skape en begeistring for nye, realistiske  ideer.
- Det må være en bestilling ut fra Trehusbyen RISØRS styrke . 
- Utbyggingen på Holmen må Forholde seg til byggeskikken.
- Ikke imot en moderne arkitektur eller livsstil.
- Holmen har hatt aktiviteter, det er en del av miljøet vi må ta vare på. 
- Ta vare på kulturen. 
- Ideen bak Holmen må ikke være en stor fortjeneste. 
- Holmen må være et viktig offentlig rom.
- Med søknaden om å begrense oppstarten til noen få blokker på den fineste tomta, er det oppstått en ny situasjon.
- Mye å lære av det eksisterende Risør. Det er mer å hente imagemessig enn det vi ser på Holmen. Øke verdien for Risør.
 
MERKELIGE POLITISKE REAKSJONER PÅ OKKENHAUGMØTET.
Blant frammøtte vakte det hoderysting at Høyres leder advarte ordføreren mot å gå på møtet. Folk mente det var selvsagt at en ordfører lytter til hva folk mener. Også utbyggers tolkning av årsaken til det dårlige salget fant liten forståelse. Folk mente det snarere var et for dårlig prosjekt til en for høy pris og ikke Okkenhaugs engasjement som var årsaken til sviktende salg. Mange mente også administrasjonen med fordel kunne møtt for å lytte til argumenter og forslag, selv om reguleringsplanen er vedtatt. 
 
Les Holmenutbyggingens historie  med linker her;
 
 
 

28.01.2013